Ankesaken Nyheter

Eirik Jensen: – Jeg tør ikke tenke på utfallet

Ankesaken mot ekspolitimann Eirik Jensen og hasjbaronen Gjermund Cappelen går mot slutten. – Det er en utfordring å leve med dette, sier Jensen.

AV NTB-Bibiana Piene
Publisert

Tanken på 21 års fengsel er uutholdelig, sa Jensen i et sjeldent intervju med pressen i en pause i rettssaken i Borgarting lagmannsrett fredag.

– Jeg tør ikke å tenke på det. Jeg tar en dag av gangen. Hvis det samme skjer som i tingretten, er livet slutt, sier Jensen.

Holder guarden oppe

Tirsdag 15. januar er det etter planen klart for prosedyrene i saken. En uke senere, tirsdag 22. januar, skal lagdommer Kristel Heyerdahl holde sin rettsbelæring før juryen trekker seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet.

Jensen har vært atskillig mer framoverlent og forberedt i denne rettsrunden enn han var i tingretten. Blant annet har forsvaret utarbeidet egne tidslinjer som de mener motbeviser Cappelens påstander om at Jensen hjalp ham med å innføre tonnevis av hasj.

– Her er det snakk om å holde guarden oppe. Det er nå det avgjøres, sier Jensen.

Riksadvokaten vitnet

Fredag var riksadvokat Tor-Aksel Busch innkalt som vitne, noe som er høyst uvanlig i en norsk rettssal. Det var Busch selv som avgjorde at det skulle tas ut tiltale mot Eirik Jensen.

– Det er ikke kommet fram noe her i dag som endrer på vår beslutning. Det er det overhodet ikke, sa Busch til pressen etter over to timer i vitneboksen.

I sin forklaring understreket han at det ikke er noen tilknytningspunkter mellom et mye omtalt, topphemmelig nasjonalt prosjekt og tiltalen mot Jensen.

– Jeg har god kunnskap om det nasjonale prosjektet, og jeg har god kunnskap om den saken som føres her, og etter min mening er det ingen berøringspunkter. Cappelens navn har aldri vært nevnt i forbindelse med prosjektet, sa Busch.

Saken fortsetter under annonsen.

Hemmelighold vs. instruks

Eirik Jensen har forklart den omfattende kontakten med Cappelen blant annet med at han brukte Bærums-mannen som «miljøinformant» i det nasjonale prosjektet. Hemmeligholdet rundt prosjektet er også grunnen til at han ikke fulgte politiets informantinstruks, sier han til NTB.

– Metodene i prosjektet er det samme som er blitt brukt overfor flere andre informanter. Det interessante er at det fra 1998 til 2012 har vært akseptert å jobbe på denne måten. Men i denne saken, fra 2004 og fram til nå, er det ikke akseptabelt. Det er paradokset, sier Jensen.

Han har også forklart kodespråk og det å ha penger tilgjengelig som en del av sikkerhetsopplegget. Under etterforskningen ble det funnet rundt 30.000 kroner i en vegg hos Jensen.

– Betydelig fare

En egen rettskjennelse forbyr omtale av det hemmelige prosjektet, som handlet om å hente inn informasjon fra kriminelle kilder og informanter. I retten fredag erkjente Busch at prosjektet innebar en betydelig fare for de involverte.

Prosjektet ble formelt avsluttet i desember 2013, like etter at Asker og Bærum politikammer satte i gang spaning av Cappelen.

I fredagens utspørring av Busch trakk Jensens forsvarer, John Christian Elden, fram de mye omtalte Ila-samtalene, der Cappelen for første gang forklarer seg om Jensens rolle. I samtalene går polititjenestemennene fra Asker og Bærum politikammer langt i å garantere for riksadvokatens velvilje overfor Cappelen.

Busch fastholdt på sin side at han klart hadde avvist enhver spesialbehandling av Cappelen.

– Jeg var helt kategorisk. Jeg sa at amnesti ikke fantes i vår prosess. Det kom ikke på tale, og jeg sa vi fikk se hva som ville komme i en eventuell tilståelsesrabatt, sa han.

Eirik Jensen antyder at politimennenes opptreden kan bli et tema for en eventuell anke til Høyesterett dersom han blir funnet skyldig i lagmannsretten.