SAMLIVSDRAMA:Nyheter

Samlivsdrama fra laboratoriet

Hva er det verste man kan gjøre mot hverandre i et parforhold i 2018? Marit Eikemos samlivsdrama «Gratis og uforpliktende verdivurdering» – om et boligkjøp – overrasker stort.

AV Veronica Karlsen
Publisert

– Det handler om et parforhold og strevet med de typisk nordiske problemstillingene, sier forfatteren til NTB. For fire år siden var hun selv i den samme prosessen som hovedpersonene i romanen hennes står oppi. Det handler om å kjøpe hus.

– Det står mye på spill i en sånn prosess. Jeg brukte utrolig mye tid på Finn.no, på å møte meglere og lese meg opp på kjøp og salg. Jeg er firebarnsmor, i full jobb og så vil jeg gjerne skrive. Så det sier seg selv at å bruke tid på Finn, det har jeg egentlig ikke tid til. Derfor vil jeg bruke erfaringene til noe, og da havner de i bok, forteller hun. Og understreker at det er fullt og helt fiksjon hun skriver.

– Jeg trives best der jeg kan dikte i vei, så nei, som skrivende føler jeg ingen dragning mot virkelighetslitteraturen. Samtidig bruker jeg rått materiale som jeg snubler over. Det gjør vel alle forfattere, slår hun fast.

Det perfekte hjem

I boken er Hannes drøm om det perfekte hjem et sentralt omdreiningspunkt. Vi blir med når hun og Andreas kjører tur til drømmegata. Her har husene fint utsyn, de er omkranset av velpleide hager og innbyggerne stemmer SV. Man kan saktens ta Hanne for å være litt vel opphengt i at alt skal være perfekt, men forfatteren er raskt ute med å forsvare sin karakter:

– Det er et veldig sterkt både indre og ytre press på dette med bolig og familie, et press som ofte kolliderer litt med realitetene. Det går ikke opp, for mange studerer lenge, har midlertidig ansettelser og tilfredsstiller ikke kravene til lån. Første barn kommer kanskje etter fylte 40. Samtidig ligger disse føringene der for hva som bør være på plass. Samfunnet er organisert slik at vi skal inn i arbeidslivet og familiefellesskapet, sier hun.

Hus aldri bare et hus

Der Hanne kaver for å få riktig bolig, ser Andreas på sin side ut til å være godt fornøyd i det husværet de allerede har: En leilighet i en sliten firemannsbolig. Der er det trangt og rotete.

– Jeg tror den drømmen Hanne har, om et fint hjem, er en grunnleggende drivkraft hos veldig mange. Men et hus er jo aldri bare et hus, man må se hva det symboliserer av drømmer og forventninger og håp – og ikke minst ansvar, sier forfatteren. 

Og som vi skal lære utover i boken: Hanne går svært langt for å få det livet hun drømmer om.

– En venninne som har fått lese boka før utgivelse ga meg en god tilbakemelding på at slutten, den så hun virkelig ikke komme, legger forfatteren hemmelighetsfullt til.

Litt som Nora

For Hanne har hemmeligheter. Som Nora i «Et dukkehjem» går også hun bak ryggen på sin ektemann. Også Hanne håper på det vidunderlige, kan du si. 

– Jeg tenkte: Hva er det største sviket mot din partner nå i vår tid, med de mulighetene vi har nå. Og så kjørte jeg på, sier Eikemo.

– Jeg går veldig tett på Hanne og Andreas, særlig mot slutten, sier hun. Og beskriver det å skrive en roman som et ekstremt slit.

– Min metode er å skrive meg inn i det, på intuitivt vis. Det er krevende, men sånn er det for meg. Romanen er et laboratorium der jeg forsker og forsker helt til den plutselig en dag er ferdig. 


FORSIDEN NÅ