– Leila har lært meg hva menneskeverd betyr!

Sommeren 2006 flyktet Leila Abdi Yusuf fra tortur, kamper og forfølgelse i Somalia. Alene kom hun til Norge og ble bosatt i en asylbolig på Trara. Etter ni avslag om oppholdstillatelse og to år med et sterkt utviklet «familiebånd» til Eva og Ulf Berg ga hun tilslutt opp og reiste fra landet.

AV Tomm Pentz Pedersen
Publisert

Det er fortsatt en sterk preget Ulf Berg(63) som forteller historien om Leila og dagen han kjørte hen- ne til bussen, for avgang til Sverige i første omgang.

– Leila kom som båtflyktning til Europa. Om bord ble flyktningene slått og døde kropper vippet over ripa. Familien er analfabeter, bor i hus med jordgulv og er meget fattige. Leila flyktet til Norge, resten av familien til et annet afrikansk land. Hun kom først til Oslo og ble deretter overført til Veumalleen asylmottak - som også hadde ansvaret for boligene på Trara, forklarer Ulf Berg, han tar en liten pause og blir blank i øynene.

– Leila ville noe med livet sitt! Sommeren 2016 kom en somalisk jente inn på Loppemarkedet til Fredrikstad Ballklubb og spurte om hun kunne få en jobb. Jeg forklarte henne at arbeidet med loppemarkedet kun var basert på frivillighet og uten lønn. «Jeg kan begynne i morgen, sa Leila. Hvis jeg får jobbe sammen med dere kommer jeg til å bli kjent med folk i Fredrikstad» Greit, sa jeg. Du kan stå i kiosken sammen med Eva. Vi hentet henne dagen etter og dermed var hun i gang med en jobb hun stilte opp på hver dag. Jeg forstod raskt at dette var en jente som ville noe og ei jeg kunne stole på.

Eva og Ulf reiste til Namsos

I desember samme år kom beskjeden om at Veumalleen asylmottak skulle legges ned. Leger og helsepersonell frarådet at Leila burde flytte. Men til ingen nytte, et asylmottak i Namsos ble neste stopp.

– Kun etter noen timer ble hun lagt inn på Namsos sykehus, forteller Ulf. – Vi tok umiddelbart kontakt med hjelpeorganisasjoner i området i håp om at vi skulle klare å få henne flyttet tilbake til Østfold. Det var nytteløst, derfor bestemte vi oss for å kjøre til Namsos og hente Leila. Vi bor i en liten leilighet men har et hjemmekontor/gjesterom som ble Leilas rom. Jeg glemmer ikke en av de første dagene etter at hun hadde kommet tilbake til Fredrikstad - vi gikk sammen i Torvbyen. Plutselig sier Leila til meg; «Ulf, vet du hvorfor du tør å gå sammen med meg her ute i byen» Nei, men hvorfor skulle jeg ikke gjøre det? «Fordi du aksepterer meg og den jeg er!»

«Min norske familie»

Båndene mellom Leila og familien Berg ble sterkere og sterkere.

– Jeg hadde ikke noen problemer med å gi Leila full tillitt, sier Ulf. – Hun fikk nøkkel til huset vårt og en egen konto med bankkort i mitt navn. For øvrig har jeg nå vært hos en advokat og skrevet et testamente som sikrer henne pengene som måtte stå på denne kontoen, hvis noe skulle skje med Eva eller meg. Vi fikk jo plutselig en person ekstra i familien som vi måtte forsørge. Men folk med hjertevarme finner du over alt og da Arne Børresen tilbød Leila å bo gratis i en leilighet og næringslivet stilte opp med mat, ble hverdagen bedre for flyktningen fra Somalia. Leila ble spesielt glad i min 90 år gamle mor og vårt barnebarn. Blir hun sendt tilbake stiller vi opp igjen.

Norge elsker ikke meg

Selv om Leila fikk avslag på alle asylsøknadene slapp hun umiddelbar utreise på grunn av helsesituasjonen. Nå befinner hun seg i et europeisk land som har en mer human behandling av asylsøkere enn det Norge har, mener Ulf Berg.

– Per dato er hun på et veldig stort asylmottak og de ansatte i Røde Kors er opptatt av å hjelpe henne ut av mottaket. Leila har startet språkopplæring i landet hun er, og selv om hun får flere og flere tunge opplevelser med seg i sitt unge liv velger hun alltid å se lyst på fremtiden. Det er uvisst om hun får oppholdstillatelse eller blir sendt tilbake til Norge, det som er helt sikkert er at vi alltid vil stille opp for Leila og hennes familie.

– I dag fyller Leila 37 år, jeg håper hun setter pris på bursdagsgaven jeg har sendt til henne. I esken har vi pakket inn favorittpålegget, brunost og makrell i tomat. Mange år her i landet har satt sine spor selv om Leila ofte sa;

«Jeg elsker Norge - men Norge elsker ikke meg»

Vi er alle mennesker

Leila har lyst til å ta en utdannelse, drømmen er å bli sykepleier. Ulf og Eva Berg bidrar fortsatt økonomisk og har også invitert andre til å støtte Leila. Derfor har Ulf opprettet en egen konto og mulighet til å bruke Vipps for de som vil hjelpe henne. Leila og Ulf har fortsatt kontakt hver dag på telefon. Under intervjuet med Demokraten må vi ta pauser flere ganger, Ulf klarer ikke å holde tårene tilbake.

– Det har vært to spesielle år som har gitt meg mye og som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg håper vi treffes igjen. Det sies og skrives mye om asylsøkere i Norge, jeg kan underskrive på at ikke alle er like – ingen har lært meg mer om respekt, tilhørighet, nestekjærlighet og menneskeverd enn det Leila har gjort!

Trykk for å se kommentarer

Hei, 

×

Du leser første premium-sak

Du har nå lest 2 saker

×

Ha en fin dag!

Du har nå lest 3 saker

×

Tekst kommer her.

Du har nå lest 4 saker

×

Du har nå 1 plussak igjen. Men du kan nå også få ubegrenset tilgang i én måned for kun 1 krone