NY BOK:

Hjardars skråblikk på byhistorien

Han er mer opptatt av å stille spørsmålene «hvem, hva og hvorfor» enn å nøye seg med objektive fakta om 450 år gamle Fredrikstad, lokalhistoriebok-forfatter Ulf Hjardar.

AV Arne Børresen
Publisert
Oppdatert:

På sitt umiskjennelige kritiske vis har Hjardar tatt for seg jubilerende Fredrikstad fra Kong Fredrik IIs mye omtalte konfudasjonsbrev ble lest opp 12. september 1567 til Henning Aall skriver i lokalavisene om den påståtte samrøre-kulturen som herjer kommunen 449 år senere.

For det er ikke kronologien og de tørre fakta som kjennetegner all annen historielitteratur Hjardars nye bokverk er bygget opp av.

76-åringen har snarere spurt seg - på lesernes vegne - om hvorfor Fredrikstad ble slik den ble.

– Hvorfor ble Lisleby et arbeiderstrøk? Og Cicignon et sted for de velhavende?- Hva var konsekvensene for menneskene i byen Fredrikstad som praktisk talt ble skilt ad da Forstaden vokste fram midt på 1800-tallet?

– Og hvilken rolle spilte Klubselskabet Phønix - borgerskapsresidensen i Ferjestedsveien hvor byens mektigste menn i mange år møttes til hyggelig samvær bak lukkede dører? spør Hjardar.

Apropos sagnomsuste, mystiske Phønix så går forfatteren langt i å påpeke at manne-klubben - som ble innstiftet i 1875 og som mer eller mindre forsvant ut av folks bevissthet drøyt 100 år senere - mest var en lekegrind for de velbeslåtte. Det vil si plankebaronene og senere deres sønner og sønnesønner.

– Sett utenfra kunne den frimurske foreningen oppfattes som komisk og narraktig, hevder Ulf Hjardar som dermed stikker hull på Christian B. Apenes`etter manges mening oppblåste, ukritiske 100-årsbok om Phønix-klubben fra 1975.

FOBBL-skandalen

I motsetning til sine lokalhistorieforfatter-kolleger bringer Hjardar leseren helt inn i nåtida. Fra det første tiåret på 2000-tallet raljerer han over energiverksleder Svein Høiden som i stillhet tar med seg sitt styre til VM i Tyskland for å feire sin 60-årsdag. Og bruker opp et par hundre tusen av fellesskapsmidlene på få dager. Samme Svein Høiden - da i rollen som FOBBL-styreleder - og den omstridte, administrende direktøren Ragnar Vermedal får også gjennomgå for å ha sendt boligbyggelaget rett i avgrunnen ved å ha handlet luksusleiligheter ved Svartehavet.

Videre peker Hjardar på både «bankavtalen» fra 1994 hvor kommunetoppene ble invitert på smøretur til Lillehammer-OL av bankforbindelsen Sparebanken NOR, han hopper videre til 2016 hvor filmskaper Harald Zwart og MDG-leder Henning går til kamp mot en samrøre-kultur i Fredrikstad som de mener lever i beste velgående.

Hjardar tar også for seg de nære ting i Fredrikstad - kommunen som på midten av 1990-tallet ble kåret Årets Miljøby.

Blant annet gjør han et poeng av at de rødmalte sykkelstiene ble mer en kortvarig fiasko enn en permanent glede for syklistene i byen.

For leserne som vil bevege seg bak menneskene og fasadene kan Ulf Hjardars 450-års bok om Fredrikstad trygt anbefales.

Trykk for å se kommentarer