Hjardars skråblikk på byhistorien
Han er mer opptatt av å stille spørsmålene «hvem, hva og hvorfor» enn å nøye seg med objektive fakta om 450 år gamle Fredrikstad, lokalhistoriebok-forfatter Ulf Hjardar.
På sitt umiskjennelige kritiske vis har Hjardar tatt for seg jubilerende Fredrikstad fra Kong Fredrik IIs mye omtalte konfudasjonsbrev ble lest opp 12. september 1567 til Henning Aall skriver i lokalavisene om den påståtte samrøre-kulturen som herjer kommunen 449 år senere.
For det er ikke kronologien og de tørre fakta som kjennetegner all annen historielitteratur Hjardars nye bokverk er bygget opp av.
76-åringen har snarere spurt seg - på lesernes vegne - om hvorfor Fredrikstad ble slik den ble.
– Hvorfor ble Lisleby et arbeiderstrøk? Og Cicignon et sted for de velhavende?- Hva var konsekvensene for menneskene i byen Fredrikstad som praktisk talt ble skilt ad da Forstaden vokste fram midt på 1800-tallet?
– Og hvilken rolle spilte Klubselskabet Phønix - borgerskapsresidensen i Ferjestedsveien hvor byens mektigste menn i mange år møttes til hyggelig samvær bak lukkede dører? spør Hjardar.
Apropos sagnomsuste, mystiske Phønix så går forfatteren langt i å påpeke at manne-klubben - som ble innstiftet i 1875 og som mer eller mindre forsvant ut av folks bevissthet drøyt 100 år senere - mest var en lekegrind for de velbeslåtte. Det vil si plankebaronene og senere deres sønner og sønnesønner.
– Sett utenfra kunne den frimurske foreningen oppfattes som komisk og narraktig, hevder Ulf Hjardar som dermed stikker hull på Christian B. Apenes`etter manges mening oppblåste, ukritiske 100-årsbok om Phønix-klubben fra 1975.
FOBBL-skandalen
I motsetning til sine lokalhistorieforfatter-kolleger bringer Hjardar leseren helt inn i nåtida. Fra det første tiåret på 2000-tallet raljerer han over energiverksleder Svein Høiden som i stillhet tar med seg sitt styre til VM i Tyskland for å feire sin 60-årsdag. Og bruker opp et par hundre tusen av fellesskapsmidlene på få dager. Samme Svein Høiden - da i rollen som FOBBL-styreleder - og den omstridte, administrende direktøren Ragnar Vermedal får også gjennomgå for å ha sendt boligbyggelaget rett i avgrunnen ved å ha handlet luksusleiligheter ved Svartehavet.
Videre peker Hjardar på både «bankavtalen» fra 1994 hvor kommunetoppene ble invitert på smøretur til Lillehammer-OL av bankforbindelsen Sparebanken NOR, han hopper videre til 2016 hvor filmskaper Harald Zwart og MDG-leder Henning går til kamp mot en samrøre-kultur i Fredrikstad som de mener lever i beste velgående.
Hjardar tar også for seg de nære ting i Fredrikstad - kommunen som på midten av 1990-tallet ble kåret Årets Miljøby.
Blant annet gjør han et poeng av at de rødmalte sykkelstiene ble mer en kortvarig fiasko enn en permanent glede for syklistene i byen.
For leserne som vil bevege seg bak menneskene og fasadene kan Ulf Hjardars 450-års bok om Fredrikstad trygt anbefales.
